"VARULVENE"

Sommeren 1944 begynner Germanische Leitstelle å sende tidligere norske frontkjempere på sabotasjekurs i Tyskland. De blir opplært til å bruke sprengstoff og likvidere fiender. Samtlige må underskrive en taushetserklæring. De lærer å operere i lukkede grupper, og de forskjellige gruppene vet ikke om hverandre. Disse "Varulvene" skulle aksjonere i tilfelle alliert eller sovjetisk invasjon.

"Ingen vet med sikkerhet hvor mange frontkjempere som har deltatt på slike kurser i Tyskland. Bare noen få grupper er kjent. De er på tilsammen 60-70 mann." (Kjell Fjørtoft. De som tapte krigen. s 362.)

Dømt for landssvik
Etter krigen avsa de norske domstolene frontkjemperdommer på flere år. Dommene ble avsagt raskt, ofte på under få timer, maks en dag. De landsviktiltalte fikk sjelden anledning til å forklare seg. Det er verdt å merke seg at ingen av de dømte frontkjemperne ikke ble dømt for krigsforbrytelser begått på Østfronten - kun landssvik. Men den dag i dag beskyldes SS formasjoner hvor norske frivillige deltok for forbrytelser hvor det ikke finnes bevis for.

Det fryktede Waffen-SS
I Waffen-SS kjempet offiserene ved siden av sine soldater, generalene stod i fremste frontlinje med våpen i hånd. Tapstallene var blant de høyeste av alle avdelingene, for overalt hvor Waffen-SS ble satt inn der kampene var hardest, og der oppgavene var mest umulig. Fienden lærte å frykte dem, for der Waffen-SS holdt fronten, ble kampen hardest. Ca. 1 000 av 7 000 nordmenn falt. Ca 900 i Russland, nær 200 i Fortsettelseskrigen i Finland. Mange var opptil 5-6 ganger innom lasaretter. Ingen nordmenn har noensinne opplevd så harde kamper, og så store tap.
For rekrutteringen til Waffen-SS ble det benyttet meget strenge kriterier. Da krigen startet, bestod Waffen-SS avdelingene av litt over 15 000 mann, som vokste til over 100 000 sommeren 1940. I tillegg til de vanlige tyskerne, ble det etter hvert rekruttert mange blant folketyskerne. Over 300 000 folketyskere ble innrullert i Waffen-SS. Dette var en tredjedel av samtlige medlemmer. I løpet av 4 år vervet 15 000 nordmenn seg til tjeneste som frontkjempere, ca 7 000 ble godtatt. Det deltok også frontkjempere fra Sverige og Danmark.